Det er noe ulike perspektiver på disse tjenestene.

Collibra har en fordel av å ha en godt fungerende meta-meta-modell i bunn. Det gjør at vi kan lage en godt tilpasset logisk representasjon av den kunnskapen vi forvalter i Lånekassen og hvordan relasjoner mellom ulike informasjonsverdier har. Den har også rik og fleksibel støtte for å gjennomføre prosesser i organisasjonen, men vi har så langt ikke benyttet det i stor grad.

Fordelen med en godt integrert datakatalog er at den til enhver tid har kontroll på fysisk data. Dette hjelper inn mot operativ dataforvaltning, flyt og sikkerhet.

Tidligere har vi benyttet oss av løsninger som har vært svært teknisk, men som i hovedsak har tatt utgangspunkt i DBA og informasjonsarkitektens behov. Slike løsninger har det ikke vært grunnlag for å gjøre tilgjengelig for virksomheten som helhet.

Eg er nysgjerrig på korleis Lånekassen får til god informasjonsforvaltning både for interne behov og for å synleggjere for andre kva data dei har med tanke på datadeling. Ein del etatar lurer på kva verktøy dei skal nytte for å få oversikt over data internt. Håpar Lånekassen seier nokre ord om kva verktøy dei brukar for intern datakatalog, og korleis dette fungerer for dei.

Ser fram til å høyre eksempel på kva Oslo Origo har fått til og eksempel på konkrete casar.
Er det nokre eksempel på kva data/API eksterne har brukt og kva verdi det har gitt?

Har Oslo Origo planar om å eksportere beskrivelsane av API-er og datasett til data.norge.no?
Ser det er ei oppføring på data.norge.no som peikar til Oslo kommune sin katalog. For å lettare kunne finne datasett, bør beskrivelsane eksporterast til data.norge.no. Det er kanskje noko som ein arbeidar med allereie?