Hei Håvard
Stort spørsmål du reiser her som nok har flere svar. En av erfaringene fra arbeidet med data.norge.no peker mot kultur og da spesielt delingskultur som bør etableres som en strategi i organisasjonene med god topplederforankring. Å skape gode oversikter over hvilke data en forvalter og hvordan disse kan deles krever ressurser og prioritering. Uten ledelsesforankring og eierskap til deling er dette vanskeligere å få prioritert.

Så finnes det unntak som bør løftes frem som gode eksempler til etterfølgelse. I data.norge.no kan du se hvor mange datasett Stavanger kommune har publisert, se https://data.norge.no/datasets?orgPath=%2FKOMMUNE%2F964965226

Kanskje er det lurt å vise frem disse gode eksemplene for andre kommuner også?

Hei Tuva
Veldig bra at dere jobber med å skape gode oversikter over APIer som finnes der ut. Vi gjør det samme i data.norge.no og opplever også at det kan være utfordrende å få dataeiere til å publisere sine APIer og dokumentasjon av dem. Vårt utgangspunkt har vært felles behov som virksomhetene i forvaltningen har løftet frem knyttet til tilrettelegging for mer datadeling. Da er god dokumentering av APIer viktig, men det er også behov for god forståelse av de dataene man får via APIene. Derfor er det også mulig å koble APIene mot datasettbeskrivelser med sine informasjonsmodeller og begreper. Det siste som nå er under utvikling er tjenestekatalog. Alt dette for å ivareta de semantisk, organisatoriske og juridiske detaljene i data som deles i tillegg til det rent tekniske.
Opplever dere at disse dokumentasjonsbehovene også etterspørres av brukere av APIene dere publiserer på tadata.no, eller er dette særbehov først og fremst knyttet til gjenbruk i offentlig sektor?

Hei Håvard
Stort spørsmål du reiser her som nok har flere svar. En av erfaringene fra arbeidet med data.norge.no peker mot kultur og da spesielt delingskultur som bør etableres som en strategi i organisasjonene med god topplederforankring. Å skape gode oversikter over hvilke data en forvalter og hvordan disse kan deles krever ressurser og prioritering. Uten ledelsesforankring og eierskap til deling er dette vanskeligere å få prioritert.

Så finnes det unntak som bør løftes frem som gode eksempler til etterfølgelse. I data.norge.no kan du se hvor mange datasett Stavanger kommune har publisert, se https://data.norge.no/datasets?orgPath=%2FKOMMUNE%2F964965226

Kanskje er det lurt å vise frem disse gode eksemplene for andre kommuner også?

@mari-vestre
Dette får du svar på med å kontakte Frode som har vært med hele veien fra starten av.
Frode Sjovatsen, produkteier, frode@fintlabs.no

@mari-vestre
Kommunesektoren med 356 aktører med felles forvaltningslovverket. Hvorfor ikke bruke avtaleverket som middel for harmonisering og standardisering når man først har fokus på datadeling. FINT-prosjektet er et eksempel på hvordan man med fokus på avtaleverket sikrer standardisering, deling og integrasjon i en og samme «prosess». Men da må man ha fokus på informasjonsforvaltning i tillegg til dataene, se https://www.vigoiks.no/systeminformasjon/fint-felles-fylkeskommunale-integrasjoner

FINT har bevist at det er mulig og har oppskriften på hvordan det kan gjøres.

Fra hjemmesidene:
FINTLabs
FINT (Felles Fylkeskommunale INTegrasjoner) er et felles fylkeskommunalt prosjekt som startet høsten 2015. Målet til FINT er å forenkle digitalisering i offentlig sektor ved å lage standardiserte felleskomponenter og informasjonsmodeller.

FINT skal sørge for bedre integrasjoner og dataflyt i fylkeskommunene innen alle tjenesteområder, med et spesielt fokus på innføring av nytt fagsystem for videregående skole (Visma InSchool).

FINT ble etablert i 2015 for å utarbeide felles prinsipper og standarder for integrasjoner for fylkeskommunene. Kombinasjonen av en standardisert informasjonsmodell og tilgjengeliggjøring av informasjon over åpne programmerbare grensesnitt (API) er bærebjelkene i strategien bak FINT. Prinsipper, informasjonsmodell og grensesnitt spiller sammen i en teknologi- og leverandøruavhengig løsning og utgjør en felles fylkeskommunal integrasjonsstrategi.

Leveranser fra FINT kan legges til grunn ved fremtidige anskaffelser av nye systemer (kravspesifikasjon), forbedring av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester (digitalisering). Det vil gi generelle besparelser og høyere kvalitet, fordi ting gjøres én gang og likt for alle (fylkes)kommuner.

Arbeidet og metodikken til FINT er tett knyttet opp mot Rammeverk for informasjonsforvaltning og Felles datakatalog fra Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene m.fl.

FINTLabs har tatt over stafettpinnen etter FINT-prosjektet og forvaltes av Vigo IKS.

| Hendelse: Faglig arena 09.11.2022 |

Agenda, lenke til Teams-videomøte og presentasjoner (powerpoint) (digdir.no)

Et opptak av møtet blir gjort tilgjengelig for møtedeltakerne i ettertid.

Skriv gjerne her i Datalandsbyen om dere har spørsmål til foredragsholder eller forslag til tema for Faglig arena, så tar vi med oss innspillene videre. Dere er velkomne til å stille spørsmål og kommentere både før og etter arrangementet.