Her kan du stille spørsmål om alt du måtte lure på om deling og bruk av data, eksempelvis datasett, API-er, begreper, informasjonsmodeller og juss, videre kan du delta i diskusjoner, vise frem prosjektene dine, knytte nye kontakter og finne nye samarbeid. Nettforumet er åpent for alle, men for å skrive innlegg må du først registrere deg. Formålet med forumet er å legge til rette for at data skal bli en verdiskapende ressurs for hele samfunnet – bli med og bidra til økt kunnskap, åpenhet og innovasjon. Vi oppfordrer til en konstruktiv og saklig dialog i nettforumet.
Hei!
Tolletaten er en etat som har trykket Microsoft 365 til sitt bryst. Samtidig prøver vi å samle begrepene våre etter alle kunstens regler, det vil si at vi vil bruke SKOS-AP-NO så langt vi kan.
Det er etterspurt at begrepskatalogen skal kunne brukes i M365-universet til å gi skrivehjelp. Skulle noen ha konkrete erfaringer med å få SKOS og M365 til å samspille på den måten, tar vi gjerne imot tips.
@kyrre-fitje For en tid tilbake lagde jeg et slags essay om skravurkart og insidens av koronatilfeller. Jeg brukte denne for kommunesilhuettene: https://github.com/robhop/fylker-og-kommuner-2020
Den erklærer selv å være basert på https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/cbbdf78c-fa3a-48bf-8f3f-9eec74e428fd
Håper det er til hjelp!
Tenker alltid på denne xkcd-stripa når det er snakk om slik problematikk. 
@Jim-J-Yang Takk for det -- da har du e-post.
Dette ble et overflødighetshorn på kort tid. Man må jo bare like datalandsbyen. 
@oystein-asnes Mange takk, jeg kommer langt med denne i første omgang!
Hei!
Finnes DCAT-AP-NO, CPSV-AP-NO og vennene deres i ett eller annet strukturert format som er mindre prosabasert enn f. eks. https://informasjonsforvaltning.github.io/dcat-ap-no/? I så fall vil jeg gjerne ha kloa i dem på det formatet.
Det har vært mange bra økter i Faglig arena i det siste. Jeg har mistet litt grepet: er det sånn at opptakene er tilgjengelige på forespørsel, eller legges de ut fortløpende? I så fall hvor? Her i datalandsbyen, på arrangementssiden hos Digdir, eller noe annet sted?
Jeg slumpet til å skumme gjennom ISO-ene for Information Sciences forleden, og kom over denne. Noen her som har fulgt med på den, evt. bidratt? Den er ikke ferdig enda, men lurer litt på hvordan den treffer.
@per-bratterud solide saker!
Kan du utdype hva du mener er merverdien i å avgrense definisjonen av data til å være "strukturert informasjon"?
Jeg mener at "organisert samling data" er en presis og anvendbar definisjon på datasett. Fra mitt perspektiv kommer mye av verdien her når data nettopp ikke begrenses til f. eks. tabeller i databaser, men også omfatter ustrukturert informasjon i nettopp "fritekst, dokumenter, e-poster" osv. (Og med offentlig sektors bruk av maler, er den neppe fullt så ustrukturert som det kan virke ved første øyekast.) Og at definisjonen er uavhengig av lagringsmedium og -format.
Jeg tenker på data som "de mønstrene mennesker med vilje lager i materie for å representere informasjon". (Noen tar den videre og sier at alle mønstre i materie er data. Årringene til et tre, for eksempel. Ikke tilvirket av menneskehender, men likevel et mønster som inneholder informasjon om hvor gammelt treet er. For ikke å snakke om DNA, som koder genomet til alle kjente organismer, både utdødde og nålevende.)
Definisjonen avhenger ikke av hvilken type materie som brukes. Men det er vår oppgave å velge det mediet som best dekker behovene. Trenger vi at informasjonen er bestandig over tid, velger vi et annet medium enn våt sand i fjæra til å representere den. Trenger vi at informasjonen kan representeres lynkjapt, er kanskje ikke steintavler det glupeste valget.
Definisjonen er ikke avhengig av hva slags mønster som velges. Men det er vår oppgave å velge det mønsteret som best dekker behovene. Skal det være lett å tolke informasjonen ut igjen for mennesker? Skal det være robust mot feil når det etableres eller tolkes? Legge til rette for flertydighet og tolkningsmuligheter, eller entydighet og stringens? Må mønsteret være kompakt og ta liten plass?
Og OK, så er det ikke så mange medier som er praktisk å bruke i dag. Vi ender fort med binære mønstre i et optisk eller magnetisk materiale, som så må gjennom ett eller flere lag med tolkning før det kan presenteres for et menneske, eller sågar for maskiner. Men mønsteret i hullkortene som Jacquard brukte til å kode instruksjoner til veven sin i 1804—er de noe annet enn data? (Lurer på hvordan han så på EIF.) Oppføringene i eldgamle folketellinger? Kileskriften i et nesten 4000 år gammelt klagebrev?
Som sagt mener jeg verdien i et databegrep som ikke er definert ut fra medium eller struktur oppstår fordi det lar oss bruke alle disse greiene som kilde til informasjon og kunnskap. Og mer konkret og hjemlig: den visker ut det nå unødvendige skillet mellom "datasett" og "dokumenter".
(Og representasjonen er ikke det den representerer.)
Jeg gleder meg til å få høre mer om CPSV-AP-NO i morgen!
Har forsøkt å sette meg litt inn i spesifikasjonen i dag, og gjør meg noen innledende tanker.
Det å beskrive hendelser, tjenester og andre (kjeder av) handlinger på en ensartet og omforent måte treffer rett i indrefileten av dokumentasjonsforvaltning. Egentlig både det å beskrive/modellere hvordan tjenestekjeden er designet, og input/output og metadata fra hver instans av den. (Se f. eks. på eksempelet om skjenkebevilling i klassen Offentlig tjeneste—i dokumentasjonsforvaltningskontekst en helt klassisk saksbehandlingsflyt.)
Jeg sitter med en slags halvformet hypotese om at Felles datakatalog og en velfylt tjeneste- og hendelseskatalog i kombinasjon har et kjempepotensiale for å forbedre dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor. Det synes jeg hadde vært skrekkelig elegant. Men da bør muligheten gripes mens dette er i støpeskjeen og når vi uansett må tenke nytt i tomrommet etter Noark.
Sammenhengende tjenester krever nye måter å tenke dokumentasjon på, både for helt lokale behov internt hos hver aktør og som samfunnsdokumentasjon. Jeg håper alle som er opptatt av det kjenner sin besøkelsestid i morgen og fram til høringsfristen på nyåret!
Det her er jo stas. Innsyn etter personvernforordningen utgjør et behov som havner i gapet mellom det vi kan få til med innsyn i saksdokumenter via journalplikten i offentleglova, og det som eksisterer nå av datakataloger og datadelingstankegang. Ikke minst når retting og sletting blir tema.
I februar skal vi igang med et prosjekt i Arkivverkets regulatoriske sandkasse for å se på mulighetene for å lukke det gapet, eller i alle fall gjøre det mindre. Jeg ser det blir vesentlig å skjele til dette arbeidet når vi skal det, selv om det ikke er personopplysninger som har hovedfokus der.
Og det er ihvertfall ikke praktisk å lage egne datasettbeskrivelser i felles datakatalog for alle delmengder!
Det er jeg rungende enig i, og derfor liker jeg også "organisert mengde data" som definisjon. Alle mulige permutasjoner av data vil være datasett etter den definisjonen, men det blir opp til den som publiserer å velge en organisering som gir mening både mtp. innhold og omfang.
Jeg lever godt med at "alle felter i Tolletatens databaser som har verdien '-6.00' ved fullmåne" er et datasett, uten at jeg mener det er en glup organisering for det. Egnet for publisering og beskrivelse i Felles datakatalog er det i alle fall neppe.
For meg blir den logikken motstrøms. Hvem er det som bestemmer hva som er interessant mht. et datasett? Rundkjøringer med rosebeplantning er kanskje ikke et etterspurt datasett pr. i dag, men det er jo ikke utenkelig at hvis man f. eks. skulle i gang med en satsning for å bekjempe problemarten rynkerose, ville man vært interessert i rundkjøringer og andre objekter hvor den er plantet. Rynkerose bekjempes bl. a. med glyfosat, hvorpå jeg tenker at f. eks. miljøforvaltningen ville hatt interesse av å koble det mot overvåkning av bruk av plantevernmidler. Eller Mattilsynet i forkant av selve sprøytingen.
Er da den organiserte samlingen av data et datasett først når det blir etterspørsel etter den? Hva er den i så fall før det?
Jeg synes den korteste varianten jeg har sett, er den beste. "En organisert samling av data". (Egentlig ville jeg foretrukket "en organisert mengde data", for da er det lettere å trekke på mengdebegrepet fra mengdelære.) Det er kort og konsist, det åpner for at man må ha et bevisst forhold til organiseringen av dataene, og at elementene i datasettet kan være datasett.
I kontekst av datakatalog og deling, kunne man spørre om definisjonen burde forutsette en datasettbeskrivelse. Er det et datasett hvis det ikke finnes en beskrivelse?
Det kan hende pedagogikken ikke bør ligge i definisjonen, men rundt.
