På Twitter kom dette spørsmålet:

Hvor kan jeg finne ut om det er Oslo kommune eller Statens Vegvesen som eier en vei?

Nasjonal vegdatabank har svaret, og dette er en god anledning til å tipse om funksjonen "Kategoriser" i vegkart-løsninga vår.

På vegkart.no kan du kikke på alle de offentlige dataene i vegdatabanken. For å se informasjon om veger kan du søke på "vegreferanse" (det er kanskje ikke superintuitivt). Her har vi et utsnitt med vegreferanser, og du kan klikke på en bit av vegen du er interessert i for å finne ut mer om den biten.

Men det kan bli mye klikking hvis du vil ha oversikt over et større område. Velg "Kategoriser", og plukk "Vegkategori" fra lista du får fram, så får du et kart der de forskjellige vegkategoriene har forskjellig farge.

Dette kan brukes til mye forskjellig, f.eks. kan du få oversikt over fartsgrensene i et område eller ulykkeskode (utløsende trafikksituasjon) for ulykker.

Takk for tips! Denne ser også interessant ut:

ÅRETS VIKTIGSTE DEBATT - DEN DIGITALE FREMTIDEN.
Mandag 16/8 2021 09:00 - 10:00
streaming: ja

Og denne er kanskje litt på sida i forhold til datalandsbyen, men utfordringer rundt private kontra offentlige data, og konsekvenser av at det offentlige bruker "gratis"-tjenester fra teknologigigantene kan være verdt å være obs for for oss alle. ("Gratis" i anførselstegn fordi vi betaler med data, ikke penger.)

KUNNSKAPSHULLENE: DIGITAL PANDEMIBEKJEMPELSE PÅ TEKNOGIGANTENES NÅDE
Tirsdag 17/8 2021 09:00 - 10:00
Streaming: ja

Vi jobber med forbedring av API-håndtering i Statens vegvesen, og et av (mange) aspekter vi ser på er tjeneste-APIer -- dvs. APIer som ikke deler data, men som brukes til å få utført tjenester (f.eks. denne som lar leasingselskaper endre leasingtaker).

Er det tenkt at slike APIer kan legges inn på data.norge.no, eller er datakatalogen bare ment for APIer som brukes for deling av data?

Vi fikk dette spørsmålet på Twitter:

Har dere offentlig data om lyktestolper? hvor de er plassert, type, type belysning etc..

Siden det er tungvint å skrive lange svar i Twittertråder besvarer jeg det her og viser til det derfra.

Nasjonal vegdatabank (NVDB) har data om både vegnett og utstyr langs vegen (og noen hendelser langs vegen, som ulykker og skred). Her finner du alle informasjonselementer i NVDB: https://datakatalogen.vegdata.no/

Når jeg søker på lys finner jeg flere elementer. Se f.eks. https://datakatalogen.vegdata.no/86-Belysningsstrekning. Under "Barn" finner du hvilke dataelement som er underordnet dette, f.eks. kan en belysninstrekning bestå av belysningspunkt, og belysningspunkt kan bestå av lysarmatur, lysmast med mer.

For å se dataene kan du kikke på https://vegkart.no. Her er f.eks. alle belysningsstrekninger i Trondheim kommune.

Hvis du utvider pila nederst i tekstfeltet til høyre (der det står "739 vegobjekter") finner du mulighet for å laste ned dataene som fil, og API-kall. Dokumentasjon for APIet finner du her: https://api.vegdata.no/

Når jeg zoomer inn på kartet ser jeg at vi åpenbart ikke har komplette data: Trondheim sentrum er ikke så mørklagt som det ser ut her: https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@270477,7041746,14/hva:!(id~86)~/hvor:(kommune~!5001)~
Jeg regner med at det betyr at vi ikke har belysningsdata for kommunale veger. (Generelt er det en del data kommunene er pliktig til å levere til NVDB, og resten er frivillig.)

Når jeg søker etter belysning i den nasjonale datakatalogen finner jeg lite av andre datasett. Lys gir en del mer, men ikke noe som ser relevant ut.

Jeg håper dette hjelper deg et stykke på veg!

Det kommer en hackaton om UVAR-data (Urban Vehicle Access Regulations), mao. digitaliserte trafikkregler. Mer informasjon: https://uvarbox.eu/events/hackathon/

| Hendelse: Hackaton for data om trafikkregler |

Beklager at det tar tid å besvare denne! URLen er under endring, vi oppdaterer så snart vi har fått endelig info om hva som er riktig URL!

Jeg pleier å si at et datasett er en haug data vi ønsker å snakke om av en eller annen grunn. Dermed er hele Nasjonal vegdatabank (NVDB) et datasett, og alle bomstasjonene i vegdatabanken er et datasett fordi det er folk interessert i, men alle rundkjøringer med rosebeplantning i vegdatabanken er ikke et datasett, fordi det ikke er en spesielt interessant haug data.

Jeg er ikke så glad i den definisjonen du lenker til fordi den kan gi inntrykk av at datasett bare er hauger av data som kan gjøres tilgjengelig eksternt. Hauger med data som er unntatt offentlighet, og hauger med data som man kunne delt, men ikke har tatt seg tid til å dele ennå, er også datasett.

På grunn av personvern skal Statens vegvesen fjerne understellsnummer fra datasett for kjøretøyopplysninger på datahotellet. Trenger du data med kjennemerke og understellsnummer kan du søke om tilgang til teknisk API (se oppføring på data.norge.no og mer informasjon hos Statens vegvesen).

Tidspunkt for endringen er ikke endelig bestemt ennå, men vil være rundt månedsskiftet mars/april. Endringen skjer i løpet av uke 13.

Vi beklager de ulempene det påfører de som i dag benytter understellsnummer via datahotellet. Vi er klar over at dette er kort varsel for de som har bygget løsninger basert på dette datasettet. Hvis dette skaper veldig store problemer, kontakt jeanette.nordan@vegvesen.no så vi kan se hva vi kan få til av overgangsløsninger.

@lasse Vi kommer til å fjerne hele VIN. Men du kan finne informasjon om modell i andre felt i datasettet, se https://datalandsbyen.norge.no/topic/154/kjøretøydata-og-søkeparametre for mer informasjon.

@t-1-2-3-4

Grunnlag for å kreve betaling for visse tjenester
Offentleglova § 8 fastsetter hovedregelen om at innsyn skal være gratis med mindre det finnes hjemmel for å kreve betaling i forskrift. Slik hjemmel har vi, og den følger av offentlegforskrifta § 4 fjerde ledd, som fastsetter at det kan kreves betaling for opplysninger som utelukkende produseres for å dekke behov hos eksterne aktører. Vi krever kun betalt for bruk av tjenester som utelukkende dekker behov hos eksterne, og betalingssatsene er fastsatt for å dekke våre marginalkostnader. At vi krever betalt for noen av våre tjenester er derfor ikke i strid med offentleglova § 8.

Retten til å kreve innsyn i sammenstillinger
Offentleglova § 9 fastsetter retten alle har til å kreve innsyn i sammenstillinger av opplysninger som kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Denne retten til innsyn ivaretar vi ved at alle kan søke i sammenstillinger av opplysninger, inkludert understellsnummer og registreringsnummer, gjennom våre selvbetjeningsløsninger, API, eller ved søknad om sammenstillinger av opplysninger. Å fjerne understellsnummer fra sammenstillingen som vi publiserer åpent innebærer dermed ikke et inngrep i allmennhetens rett til innsyn, men sikrer at vi kun utleverer personopplysninger til de som faktisk krever innsyn i dette, fremfor at det publiseres åpent.

Om unntak fra innsyn
Understellsnummer er i utgangspunktet ikke unntatt innsynsretten i tråd med unntaksbestemmelsene i offentleglova §§ 13-27. Dette innebærer at alle skal ha rett til å søke om innsyn i disse opplysningene, jfr. offentleglova § 3. Som påpekt ovenfor er det fortsatt mulig å få innsyn i disse opplysningene gjennom våre andre kanaler, men ikke lenger i det åpne datasettet. Vi forstår det slik at du argumenterer for at understellsnummer ikke er unntatt fra innsynsretten, og at vi derfor har en plikt til å publisere disse opplysningene åpent. Vi er ikke enig i denne lovforståelsen. Loven pålegger oss en plikt til å sikre at alle har mulighet til å kreve innsyn i disse opplysningene, men fastsetter ikke at alle opplysningene skal publiseres i åpne datasett. Vi observerer at det er samfunnsnyttig å publisere tekniske kjøretøyopplysninger i det åpne datasettet, men vi trekker grensen mot personopplysninger av hensyn til personvern, samtidig som vi sikrer at de fortsatt er tilgjengelig i andre kanaler som er sikrere og ivaretar personvernet i større grad.

Hva er lenka til json-distribusjonen av dette datasettet?

Jeg ser på å forbedre vegvesenet sin DCAT-AP-NO-deling fra vår egen dataportal, og det vil være nyttig å sammenligne med et eksempel herfra. (Jeg vet om validatoren, som er et bra verktøy, men et eksempel vil også være godt å ha.)

Jeg har kikket på SPARQL-endepunktet, og har lasta ned katalogen på CSV-format derfra, men den er ganske tung å lese.

Ja, jeg tenker meg et sted der vi kan ha kontoer som https://twitter.com/Regjeringen, https://twitter.com/datakatalogen, https://twitter.com/Trondheim, https://twitter.com/ssbnytt, https://twitter.com/Arkivverket, https://twitter.com/VegvesenMidt og https://twitter.com/VegvesenData.

...

(Sånn i parentes ser jeg også gjerne at noen av skattepengene mine brukes til støtte til sosiale medier for befolkningen, f.eks. ved å drifte egne tjenere eller noe lignende pressestøtte, men det er en mye større oppgave og en mye større diskusjon.)

...og her er en nyhetssak relevant nyhetssak: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politiet-vurderer-twitter-fremtiden-etter-musk-brak/15281760/

Jeg kunne tenke meg et datasett med besøkstall for data.norge.no og data.transportportal.no.

Her er et par eksempler på instanser for offentlig sektor:

EU-kommisjonen: https://social.network.europa.eu/about
Tyskland: https://social.bund.de/explore

(For ordens skyld: Dette er Hilde som slenger fram en ide hun synes er lur, ikke en offisiell forespørsel fra Statens vegvesen )

Utløst av de nyeste stormene rundt kommersielle sosiale medier, men noe jeg har tygget på lenge: Ville det være en god ide om Digdir oppretter en felles Mastodon-tjener (eller annen Fødivers/allheim-tjener) for offentlig sektor?

Datatilsynet valgte å ikke bruke Facebook i fjor, og skrev bl.a.

"Ved å bruke gratis tilgjengelige verktøy fra de store teknologiselskapene, inviterer nærmest offentlige virksomheter kommersielle aktører til å samle inn og bruke data om norske innbyggere. Samtidig skapes det et avhengighetsforhold som det kan bli vanskelig å fri seg fra ettersom det finnes få alternative tjenestetilbydere."

Man kunne ha automatisk kopiering av poster til Twitter og andre kommersielle sosiale medier som tillater det for de etatene som vurderer dette som viktig og riktig. Sånn fra et demokrati-/åpenhetssynspunkt kan det være best å møte folk der de faktisk er, ikke bare der man kunne ønske at de var.

En felles tjener vil gjøre det lettere for befolkningen å finne fram og være sikker på at de har funnet en offisiell konto enn hvis hver enkelt etat som synes dette er lurt lager sin egen tjener. Og ikke minst vil dette gjøre det enklere for små etater, små kommuner etc å ta den i bruk.

| Hendelse: Veg- og transportdatakonferanse |

Påmeldingsfrist er fredag 28.oktober.

Beklager at det tar tid å besvare denne! URLen er under endring, vi oppdaterer så snart vi har fått endelig info om hva som er riktig URL!

En kjapp presisering: For riksveger kan vegeier være enten Statens vegvesen eller Nye veier. Denne forskjellen er ikke beskrevet i dette datasettet.

På Twitter kom dette spørsmålet:

Hvor kan jeg finne ut om det er Oslo kommune eller Statens Vegvesen som eier en vei?

Nasjonal vegdatabank har svaret, og dette er en god anledning til å tipse om funksjonen "Kategoriser" i vegkart-løsninga vår.

På vegkart.no kan du kikke på alle de offentlige dataene i vegdatabanken. For å se informasjon om veger kan du søke på "vegreferanse" (det er kanskje ikke superintuitivt). Her har vi et utsnitt med vegreferanser, og du kan klikke på en bit av vegen du er interessert i for å finne ut mer om den biten.

Men det kan bli mye klikking hvis du vil ha oversikt over et større område. Velg "Kategoriser", og plukk "Vegkategori" fra lista du får fram, så får du et kart der de forskjellige vegkategoriene har forskjellig farge.

Dette kan brukes til mye forskjellig, f.eks. kan du få oversikt over fartsgrensene i et område eller ulykkeskode (utløsende trafikksituasjon) for ulykker.