Takk til Astrid Solhaug for konsis og god oppdatering i Faglig forum for informasjonsforvaltning i dag. Vil oppfordre til å sjekke ut nettsiden Oversikt over EU-regelverk om deling og bruk av data. Eventuelt se opptaket fra dagens møte.
Jeg har notert meg noen nøkkelbegreper som jeg tenker må opp i pannebrasken min fremover:
- Åpent av design og som standard. Denne kjenner vi igjen fra GDPR, men kan nå settes i sammenheng med FAIR (Forenklet og fornorsket; søkbar, tilgjengelig, standardisert og gjenbrukbar).
- Høyverdi-datasett. Data som er samfunnsmessig viktige, for eksempel miljø, statistikk og mobilitet.
- Trygg gjenbruk av beskyttede data. Mer og lettere tilgang til europeiske data.
- Deling innen og fra privat sektor. Et europeisk data-marked.
- Risikobasert innhøsting av data-verdier.
- Dataminimering. En pålitelig digital ID for hele EU.
- Engangsprinsippet. Kun ett kontaktpunkt for offentlige tjenester.
Et tema som som skapte mye engasjement i dagens fora, var problemstillingen løftet av Morten S. Hagedal: "...er (det) riktig at vi lager systemer som krever fødsels- eller-d-nummer"?
Fremtidig regulering forutsetter altså at norske borgere skal kunne identifisere seg digitalt i utlandet og vice versa. Hvordan sikre norske borgeres lovfestede rettigheter? Hvordan skal Norge kunne identifisere fremmede fra til stater som ikke har et folkeregister? For eksempel har Tyskland et konstitusjonelt forbud mot et folkeregister.
