Datagrunnlaget for norske sjøkart
-
Sjøkart beskriver topografien under vann, sjømerker og andre egenskaper som er relevant for navigering til sjøs. I Norge er det Kartverket som er sjøkartmyndighet. Det betyr at Kartverket forvalter informasjonen som publiseres i de offisielle sjøkartene for norske farvann.
I Norge er datagrunnlaget for sjøkart kun tilgjengelig ved å inngå en individuell og svært begrensende avtale med Kartverket.
Den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) har definert S-57 som standardformatet for utveksling av digitale sjøkart mellom nasjoner. Det betyr at S-57 er datagrunnlaget for moderne sjøkart. Både profesjonelle navigasjonssystemer og systemer for fritidsbåtmarkedet som for eksempel kartplottere og app-baserte tjenester baserer seg på S-57 data.
S-57 dataene er kun tilgjengelig for dem som inngår en avtale med Kartverket om å være såkalt distributør for sjøkart. Avtalen legger strenge begrensninger på hvordan dataene kan brukes av en distributør. Noen av betingelsene i avtalen er gjengitt under. Disse er hentet fra versjon 7.1 av avtalen som kan fås på forespørsel fra Kartverket.
- Dataene skal ikke gjøres tilgjengelig for tredjepart.
- Avtalen kan kun inngås mellom Kartverket og et selskap, ikke med privatpersoner.
- Distributøren må holde oversikt over alle sine kunder og rapportere inn salgstall eller omsetning til Kartverket hvert kvartal.
- Kartverket tar individuelt betalt fra hver enkelt distributør. Prisen bestemmes ut fra kundegrunnlaget til distributøren.
På grunn av disse strenge betingelsene vil nye produkter innenfor navigasjon kanskje ikke kunne bli realisert på grunn av for høye kostnader, for tidkrevende byråkrati eller problemer med å oppfylle lisensbetingelsene. Forskning eller non-profit prosjekter som er avhengig av sjøkart vil vanskelig la seg gjennomføre.
Punktene under henviser til lovverk, retningslinjer og anbefalinger om forvaltning av offentlig data og argumenterer for at dette også inkluderer sjøkart:
- Kartverket er et statlig forvaltningsorgan og er dermed omfattet av offentleglova. Hovedregelen, § 8, er at innsyn i offentlig data skal være gratis. Digitaliseringsrundskrivet understreker også hva lovverket sier: “Data skal gjøres tilgjengelig i tråd med viderebruksbestemmelsene i offentleglova og Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data”. Kartverket forvalter sjøkart på vegne av den norske stat og datagrunnlaget skal derfor gjøres tilgjengelig i tråd med overnevnte lover og anbefalinger.
- “Veileder for tilgjengeliggjøring av åpne data” utgitt av Digitaliseringsdirektoratet sier følgende: “Dokumentbegrepet i offentleglova er definert som “ei logisk avgrensa informasjonsmengd” og omfatter dermed også data som offentlig sektor forvalter. Offentleglova skal blant annet legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon, og at offentlige sektor er åpen og gjennomsiktig (jf. offentleglova § 1)". Altså ser det ut til at sjøkart passer med definisjonen av hva slags data som er omfattet av offentleglova.
- Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet publiserte i 2017 "Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data". Kartverket bryter med retningslinjene på noen sentrale punkter:
- Bruk åpne standardlisenser.
- Tilby data gratis.
- Tilby data uten brukerregistrering.
Gitt informasjonen som er presentert ovenfor ser det ut til å være en ganske stor avstand mellom Kartverkets gjeldende praksis rundt publisering av sjøkart og hva som er en ønskelig situasjon gitt anbefalingene fra forvaltningsmyndighetene, inkludert Digitaliseringsdirektoratet. Det kan også være at Kartverket bryter norsk lov.
Jeg ber derfor om tilbakemelding på følgende spørsmål:
- Er gjeldende praksis for distribusjon av offisielle sjøkart fra Kartverket samstemt med hva som er en ønskelig situasjon?
- Hvilke hindringer ligger i veien for å dele norske sjøkart med en åpen lisens?
- Er det Kartverket alene som bestemmer til hvem og med hvilken lisens sjøkart skal publiseres?
-
Hei, @hornang
Beklager for at jeg er sent ute med å svare deg.
Jeg synes du har mange spennende tanker her, det er som du påpeker, synd om prosessen til å få tilgang hindrer nyttige innovasjoner på feltet. Jeg har videresendt spørsmålene dine til Kartverket, og håper at vi får oppklaringer her.
-
Takk for opprinnelig svar, men dessverre har det ikke kommet ny informasjon her.
Er dette noe som vil bli fulgt opp av dere? @christiane-andrea-frohlich @livar-bergheim
-
Hei, takk for interessante spørsmål!
Og vi beklager veldig at svaret kommer så sent.Her er Kartverkets svar på spørsmålene dine:
Regelverket
I utgangspunktet skal offentlig informasjon være gratis. Dette er hovedregelen i offentlighetsloven § 8. Det er imidlertid unntak fra dette utgangspunktet i offentlighetsforskriften § 4 ledd. Bestemmelsen fastsetter hvilke data det offentlige kan ta seg betalt for, og hvordan satsene for betaling skal settes.
Offentlighetsforskriften § 4 femte ledd sier:
«Det kan krevjast betaling for geodata (kart mv.) og eigedomsinformasjon. Betalingssatsane skal vere slik at inntektene ikkje overstig dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.»
Det er dermed i samsvar med regelverket å ta betalt for de faktiske kostandene som påløper ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Videre kan virksomheter som har sin hovedoppgave å utarbeide og utlevere geodata eller eiendomsinformasjon ta en betalingssats for å dekke faktiske kostander «med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane». I rettleiar til offentleglova pkt 4.8. 2 så er Kartverket særskilt nevnt som en aktørene som vil falle inn under denne bestemmelsen.
Sjøkartproduktene
Det er Kartverket som utpekt sjøkartmyndighet med hjemmel i forskrift Utpeking av offisiell sjøkartmyndighet etter havne- og farvannsloven § 12 - Lovdata, som avgjør hvem som får lisens til å distribuere sjøkart. Dette gjøres alltid i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet.
Vi vil understreke at det er forskjell på offisielle elektroniske sjøkart (ENC) til bruk i et ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) og elektroniske sjøkart som brukes i kartplottere. Såkalte ENC’er er regulert av internasjonale standarder og er offisielle, autoriserte sjøkart, mens elektroniske sjøkart som brukes i kartplottere ikke er regnet som offisielle autoriserte sjøkart.Sjøkart til kartplottere
Elektroniske sjøkart (ENC)Kartverkets vurdering
Sjøkart til kartplottere er produsert på samme måten som ENC. Det vil si at de er et sammensatt bilde av data fra flere dataeiere hvor bare kystkontur og dybdedata er Kartverket sine egne data. Sammenstillingen og generaliseringen frem til det endelige kartproduktet ihht internasjonale standarder ( Standards and Specifications | IHO ) krever mye ressurser i Kartverket. Avtalt vederlag i avtalen med distributørene er vurdert å være innenfor de rammene som forskriften angir. Til informasjon så kan det gjøres egne avtaler for forskning, eller non-profit prosjekter.
Vi bemerker også at S-57 data, som det er stilt spørsmål ved, er et sammensatt produkt basert på en rekke fritt tilgjengelige og gratis data. De underliggende dataene for produktene som distribueres gjennom avtalene med Kartverket er gjort gratis tilgjengelige via geonorge-platformen.
Dette gjelder for eksempel Sjøkart - Dybdedata - Kartkatalogen (geonorge.no)Kartverket deler i prinsippet sine sjøkart med åpen lisens i dag. De er tilgjengelige som WMS-tjenester og holdes kontinuerlig oppdatert basert på de samme rettelsene som sendes ut til de offisielle navigasjonsproduktene.
Sjøkart - raster WMS - Kartkatalogen (geonorge.no)
Sjøkart - elektroniske WMS - Kartkatalogen (geonorge.no)Begge er også gjort enkelt tilgjengelig som egne lag i Kartverkets tjeneste Norgeskart
Forholdet til EU regelverk
Nytt regelverk fra EU knyttet til tilgjengeliggjøring av offentlige data, åpne data direktivet (EU) 2019/1024 og HVD-forordningen (EU) 2023/138, vil ha betydning for hvordan data som omfattes av dette regelverket blir tilgjengeliggjort og distribuert. Særlig betydning vil HVD-forordningen kunne få dersom elektroniske sjøkart defineres som datasett med høy verdi.
De nye EU-reglene er ikke implementert i norsk rett. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si noe konkret om hvordan det nye regelverket vil påvirke finansieringsmodellen knyttet til distribusjon av elektroniske sjøkart.
I den forbindelse blir utredningen til Viderebruksutvalget Forslag til ny datadelingslov - Regjeringen.no og videre oppfølging av dette arbeidet viktig.Håper dette er et avklarende svar!
På vegne av Kartverket
Siri Reimers,
fagansvalig sjøkartmyndighet -
Takk for det utfyllende svaret fra Kartverket! Jeg setter pris på den grundige gjennomgangen av regelverket og Kartverkets vurderinger rundt distribusjon av sjøkartdata.
Jeg har forstått at Kartverket mener deres nåværende praksis er i tråd med gjeldende regelverk, spesielt offentlegforskrifta § 4 femte ledd, som tillater betaling for geodata. Jeg noterer også at Kartverket anser seg som en virksomhet som kan ta betaling for å dekke faktiske kostnader med tillegg av en rimelig avkastning på investeringene. Videre forstår jeg at lisensmodellen, som gjør kopiering av S-57 data til vilkårlig tredjepart forbudt, er utformet slik for å støtte den kommersielle modellen.
Imidlertid ønsker jeg å presisere at WMS-tjenestene du lenket til ikke er relevant for min forespørsel. Min forespørsel gjelder spesifikt tilgjengeligheten til S-57-dataene som jeg lenket til i mitt første innlegg. Generelt sett er ikke tilstedeværelsen av en WMS-tjeneste det samme som å gjøre selve dataene åpent tilgjengelige. WMS-tjenester har vanligvis svært begrensede muligheter for videre verdiskapning. Åpne data innebærer at selve datagrunnlaget er tilgjengelig for nedlasting og viderebruk, samt at det er maskinlesbart og bruker et standardisert format.
Jeg ser frem til å følge utviklingen rundt implementeringen av EUs nye regelverk for åpne data og hvordan dette kan påvirke tilgjengeligheten av norske sjøkartdata i fremtiden.
