Solforhold per leilighet i Oslo (hele Norge snart): soltreff.no
[image: 1787602084129-e20a9cda-34bd-4e03-838b-6c6a4bb1402c-image.jpeg]
[image: 1787602110283-d390b2d5-df47-4273-904b-13b9469d718c-image.jpeg]
[image: 1787602144715-cf9379a1-7164-47d0-8ef4-bdbe40508c8e-image.jpeg]
Hver eneste boligannonse selger sol. Megleren tegner et solsymbol på et flyfoto og skriver «vestvendt med gode solforhold». Det er en himmelretning. Det sier ingenting om grantoppen 40 meter vest, som er det som faktisk avgjør saken.
Så jeg bygde soltreff.no: du skriver inn en Oslo-adresse, og får antall soltimer for den boligens egen etasje og fasade - måned for måned - og hvilket objekt som tar sola når den forsvinner. Gratis, ingen innlogging, virker på mobil.
Hvilke data det er bygget på
Høydedata – laser (Kartverket) — både overflatemodellen (DOM1) og terrengmodellen (DTM1), 1 m oppløsning. Overflatemodellen er hele poenget: den har naboblokka og de stående trærne i seg. Oslo-dekningen er fløyet 18. mai 2024 med 10 punkter per kvadratmeter. Lisens: CC BY 4.0.
Matrikkelen – Adresse og Matrikkelen – Bygningspunkt — brukes til å finne riktig bygning og riktig bruksenhet fra en adresse, slik at svaret gjelder den boligen og ikke oppgangen. Lisens: NLOD.
Bygningsomriss fra OpenStreetMap (ligger ikke på data.norge.no), koblet mot bygningsnummer via ref:bygningsnr. Lisens: ODbL.
Hvordan det virker
Solbanen regnes ut for stedet, og så sjekkes det for hver retning hvor høyt terrenget, nabobygg og trekroner står i den retningen — lest rett ut av overflatemodellen. Er sola lavere enn hindringen, er det ikke sol. Hele Oslo er regnet ut på forhånd og pakket i skrivebeskyttede SQLite-filer; tjeneren gjør ingen geoberegning når du spør, den slår opp.
Det jeg ikke kan love
Laserskanningen ble fløyet med løv på trærne. Et lauvtre står altså i modellen som en tett vegg året rundt, mens det i virkeligheten slipper gjennom mye lys i desember. Derfor oppgis vintersvaret som et intervall og ikke som ett tall. Modellen ser heller ikke gjennom vinduer, tar ikke hensyn til skyer, og vet ingenting om bygg som er reist etter mai 2024. Metodesiden sier dette rett ut, med kilder og flydato.
To ekte rapporter ligger åpent på soltreff.no/eksempel — en arbeiderleilighet fra 1848 i Sagveien og Villa Stenersen. Begge er museumsboliger uten beboere, valgt nettopp derfor.
Kildehenvisningen følger med i selve rapporten og i PNG-eksporten, ikke bare i sidefoten: «Høydedata og bygningsdata: Kartverket (CC BY 4.0 / NLOD) · Bygningsomriss: OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL)»
Spør gjerne om metoden — og si fra hvis noe i kildebruken er feil.
