Faglig arena 09.11.2022
-
plugin-calendar-event-wrapper:start |||Faglig arena 09.11.2022|||
Faglig arena 09.11.2022Digitalt Teamsmøte09:00 «Veiledning for offentlig sektors bruk av skytjenester etter Schrems II»
Schrems II skapte utfordringer og usikkerhet for virksomheter i deres digitaliseringsarbeid. Utfordringene var like for mange virksomheter. Derfor ble det, i regi av Skate, satt i gang et felles koordineringsarbeid på området. Arbeidet ble ledet av Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet
Presentert av Jens Osberg, Digitaliseringsdirektoratet10:00 «Det sies at data er det nye gullet, men mye av det er innelåst hos leverandørene -
Hva er grunnen til det, og hva kan gjøres for å hindre at det blir sånn?»
Anskaffelsesdivisjonen i DFØ har fått i oppdrag å finne ut hva offentlig sektor kan gjøre for å sikre tilgang til egne data når de anskaffer IT-systemer. Oppdraget er knyttet til Meld. St.22 (2020-2021) Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon.
Presentert av Mari Vestre, Direktoratet for forvaltning og økonomistyringAgenda, lenke til Teams-videomøte og presentasjoner (powerpoint) (digdir.no)
Et opptak av møtet blir gjort tilgjengelig for møtedeltakerne i ettertid.
Skriv gjerne her i Datalandsbyen om dere har spørsmål til foredragsholder eller forslag til tema for Faglig arena, så tar vi med oss innspillene videre. Dere er velkomne til å stille spørsmål og kommentere både før og etter arrangementet.
-
Takk for gode framlegg i dag!
Angåande innelåsing av data hos leverandørar og proprietære format:
Høyrte eit eksempel der ein kommune ba leverandør om eit fagsystem om å få ut data. Dei fekk beskjed at eit datauttrekk ville avsløre den interne datamodellen i systemet. Dette var forretningshemmeligheter, og dermed kunne dei ikkje få datauttrekk. Er det slik at standardvilkåra i Statens standardavtaler (SSA) i dag hindrar at ein kjem i denne situasjonen? -
@livar-bergheim Det kommer litt an på hva kommunen ba om. Hvis det var en databasedump av alle data i systemet, kan kan det kanskje røpe noe om datastrukturen, men sannsynligvis var det et mer begrenset uttrekk kunden ønsket og da vil jeg si det først og fremst virker som et form for hersketeknikk fra leverandørens side. Likevel illustrerer dette poenget jeg forsøkte å få frem i presentasjonen min om at leverandøren ikke ønsker å levere slike tjenester, og at kunden i de fleste tilfeller ikke har krav på å få dem. Det beste er om slike tjenester er stilt krav om da systemet ble anskaffet, og enda bedre er det om kunden stilte krav om tjenestenivåavtale for slike tjenester. En annen viktig ting som ofte ikke er oppfylt er at de som ber om slike tjenester har tilgang til kontrakten og vet hva som står der. Veldig mange av de vi har snakket med, aner ikke hvor kontrakten er.
-
@mari-vestre
Kommunesektoren med 356 aktører med felles forvaltningslovverket. Hvorfor ikke bruke avtaleverket som middel for harmonisering og standardisering når man først har fokus på datadeling. FINT-prosjektet er et eksempel på hvordan man med fokus på avtaleverket sikrer standardisering, deling og integrasjon i en og samme «prosess». Men da må man ha fokus på informasjonsforvaltning i tillegg til dataene, se https://www.vigoiks.no/systeminformasjon/fint-felles-fylkeskommunale-integrasjonerFINT har bevist at det er mulig og har oppskriften på hvordan det kan gjøres.
Fra hjemmesidene:
FINTLabs
FINT (Felles Fylkeskommunale INTegrasjoner) er et felles fylkeskommunalt prosjekt som startet høsten 2015. Målet til FINT er å forenkle digitalisering i offentlig sektor ved å lage standardiserte felleskomponenter og informasjonsmodeller.FINT skal sørge for bedre integrasjoner og dataflyt i fylkeskommunene innen alle tjenesteområder, med et spesielt fokus på innføring av nytt fagsystem for videregående skole (Visma InSchool).
FINT ble etablert i 2015 for å utarbeide felles prinsipper og standarder for integrasjoner for fylkeskommunene. Kombinasjonen av en standardisert informasjonsmodell og tilgjengeliggjøring av informasjon over åpne programmerbare grensesnitt (API) er bærebjelkene i strategien bak FINT. Prinsipper, informasjonsmodell og grensesnitt spiller sammen i en teknologi- og leverandøruavhengig løsning og utgjør en felles fylkeskommunal integrasjonsstrategi.
Leveranser fra FINT kan legges til grunn ved fremtidige anskaffelser av nye systemer (kravspesifikasjon), forbedring av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester (digitalisering). Det vil gi generelle besparelser og høyere kvalitet, fordi ting gjøres én gang og likt for alle (fylkes)kommuner.
Arbeidet og metodikken til FINT er tett knyttet opp mot Rammeverk for informasjonsforvaltning og Felles datakatalog fra Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene m.fl.
FINTLabs har tatt over stafettpinnen etter FINT-prosjektet og forvaltes av Vigo IKS.
-
Veldig spennende. Dette virker som et veldig bra initiativ, men koplingen til Visma In School gjør meg litt usikker. Er det en løsning som fylkeskommunene allerede har anskaffet? Er den i så fall anskaffet for alle videregående skoler i Norge? Da er det sannsynligvis greit i forhold til anskaffelsesregelverket å lage en slik felleskomponent. Hvis det ikke er slik det har foregått, kan felleskomponenten føre til at Visma får et uforholdsmessig stort konkurransefortrinn i forhold til andre leverandører. Men det står jo at løsningen er teknologi- og leverandøruavhengig, så det kan hende jeg har misforstått henvisningen til Visma. Sett med IT-øyne er dette uten tvil et veldig bra initiativ, men jeg må være sikker på at det ikke er noe anskaffelsesrettslige problemer knyttet til det før jeg f.eks. bruker det som eksempel i rapporten min.
-
@mari-vestre
Dette får du svar på med å kontakte Frode som har vært med hele veien fra starten av.
Frode Sjovatsen, produkteier, frode@fintlabs.no -
Mari Vestre sin presentasjon er ute i PDF på arrangementssida på Digdir