Oppdragforståelse
-
Arbeidsgruppen ønsker å fortelle litt om hvordan oppdraget er forstått. Vi vil kort forklare hva som er problemhypotesen, hva som er de konkrete målene med utredningen og hvordan prosessen er. Vi kaller dette en problemhypotese, fordi dette er et utgangspunkt som må valideres i dialog med virksomhetene og brukerne.
Vi ønsker å bruke forumet til å teste ut kunnskapsgrunnlaget og arbeidet vårt. Vi jobber inkrementelt med å belyse denne problemstillingen fra ulike vinker, og videreutvikler kontinuerlig forståelsen vår av problemet. Vi tar derfor gjerne imot innspill når det gjelder oppdragsforståelsen også.
Problemhypotesen som vi har lagt til grunn for arbeidet:
Innbyggerne har ikke fått operasjonalisert rettighetene gitt i GDPR på en hensiktsmessig måte.
Det er et spenn i hvordan rettighetene innfris i offentlig sektor.
Innbyggernes rettigheter skal innfris på en god måte samtidig som utredningen vurderer mulighetene for å realisere verdien i persondata i større grad.
Videre har vi beskrevet fire ulike målsetninger for utredningen, samt resultatene av disse:Mål 1
Utredningen viser hvordan en løsning for innsyn oppfyller borgernes rettigheter og behov.
Beskrivelse:
Utgangspunktet er at innbyggerne har krav på å få oppfylt rettighetene som står i GDPR (personvernforordningen). I tillegg må vi kartlegge forholdet til annet relevant lovverk. Målsetning 1 innebærer også at problemet skal være beskrevet fra brukernes ståsted, og at vi må kartlegge hvilke konkrete behov og forventninger som finnes hos innbyggerne. Utredningen skal beskrive flere ulike løsningskonsepter, og peke på ulike positive og negative konsekvenser av de ulike tilnærmingene.
Mål 2
Beskrive mulighetene for en realiserbar løsning for innsyn på tvers av offentlig sektor.
Beskrivelse:
Målsetning 2 innebærer at vi må kartlegge hvordan innsyn praktiseres i dag hos sentrale etater, og hvilke utfordringer det er med dagens løsninger. Vi må også Identifisere og definere de mest sentrale persondataregistrene i offentlig sektor. Vi har brukt begrepet «løsning for innsyn» i en videst mulig forstand. En løsning trenger ikke være en app. En løsning kan også være et sett med retningslinjer, en katalog over persondata i offentlig sektor, eller noe annet.
Det er også viktig at de løsningskonseptene vi presenterer er forankret, og derfor har vi etablert 2 referansegrupper til dette formålet. Den ene referansegruppen er for offentlige virksomheter, mens den andre er åpen for alle, både innbyggere, interesseorganisasjoner, private aktører, osv. (peker til kalender)
Mål 3
Beskrive hvordan innsynsløsningen er forutsetningen for ivaretakelse av de øvrige rettighetene innbyggeren har, slik som retting, sletting, samtykkebasert deling, protestering og portabilitet.
Beskrivelse:
Her skal vi beskrive hvordan de øvrige rettighetene gitt i GDPR kan oppfylles med utgangspunkt i en innsynsløsning. Innbyggeren har blant annet krav på å få rettet sine data hvis de feil, og i noen tilfeller få slettet data om seg selv. Vi skal utrede om Innbyggeren kan få muligheten til å videredele sin data dersom man ønsker det.
Mål 4
Beskrive muligheten for at privat sektor kan tilknyttes en løsning for innsyn.
Beskrivelse:
Her skal vi knytte kontakt med sentrale aktører innenfor finans/forsikringsbransjen og peke på sentrale use-case. Finansbransjen er nevnt spesielt i oppdraget fordi utveksler mye data med det offentlige allerede. Vi må også se på eventuelle juridisk problemstillinger knyttet til en slik løsning, eksempelvis knyttet til konkurranselov.
Arbeidsprosess
-
-
Det her er jo stas. Innsyn etter personvernforordningen utgjør et behov som havner i gapet mellom det vi kan få til med innsyn i saksdokumenter via journalplikten i offentleglova, og det som eksisterer nå av datakataloger og datadelingstankegang. Ikke minst når retting og sletting blir tema.
I februar skal vi igang med et prosjekt i Arkivverkets regulatoriske sandkasse for å se på mulighetene for å lukke det gapet, eller i alle fall gjøre det mindre. Jeg ser det blir vesentlig å skjele til dette arbeidet når vi skal det, selv om det ikke er personopplysninger som har hovedfokus der.