Tips og spørsmål

En kjapp presisering: For riksveger kan vegeier være enten Statens vegvesen eller Nye veier. Denne forskjellen er ikke beskrevet i dette datasettet.

@filip-hansen Jepp, bare at denne NULL-episoden faktisk skjedde. 🙂 Evt. denne klassikeren som går under kategorien "godt forsøk" https://hackaday.com/2014/04/04/sql-injection-fools-speed-traps-and-clears-your-record/

@Jim-J-Yang Dere har ikke laget en slik mal for Tjenester-beskrivelse også vel? Hmmm. Det er vel den CPSV-AP-NO det ja. Jeg har en i mitt hus som gjerne vil se på denne, så en oversendelse er helt ok.

@anette-skurdal Så hyggelig! Her er det bare å låne og dele i vei. 🙂

Hei @Aslak-Ø

Så bra at dere kjører seriøs prosess med å skaffe verktøy for intern datakatalog.
Mattilsynet som jeg jobber i, bestemte seg ikke for å legge midler i tilsvarende behov. Vi konkluderte da etter noe tid med å satse på FDK som vår interne og eksterne datakatalog. Vi er i ferd med å ta den i bruk som intern katalog for begreper, og vil også gå igang med å registrere datasett denne veien. Vi har allerede engasjert mange av dataeierne i å føre GDPR protokoller i løsningen, så vi er igang med desentral bruk av FDK.
Jeg har en filosofi om at det er dataeierne i huset som må ha ansvaret for å definere sine begreper og beskrive sine datasett - "holde orden på sitt rom". Så får jeg og noen informasjonsforvaltningsmennesker hos oss være tilretteleggere for våre dataeiere - "leie dem i handa".
FDK har jo relativt greie skjema for dette. Styrken i FDK er at den følger standarder som vi alle er pålagt å følge. Og at det til slutt er et klikk fra ansvarlig eier for å gjøre metadatene offentlig tilgjengelig.
Vi er jo søsteretater, og jeg ser fram til at vi begge kan henvise til FDK for våre metadata :-).

Understellsnummer fjerna i Datahotellet
No er understellsnummer (kolonna «tekn_unr» fjerna i Datahotellet).
Endringa vart gjort kl. 16 i dag.

OBS! Nytt namn/id på datasettet
For at alle som slår opp på understellsnummer skal få med seg at datasettet er endra, så byter vi også namn på datasettet. Alle integrasjonar vil slutte å virke og API-kall gir statuskode 404 («Not found») tilbake.

Id'en var «vegvesen/kjoretoy», og blir no «vegvesen/kjoretoyinfo».
Endringa vart aktiv 17:01.

Grunnen til dette er at no som understellsnummer er fjerna, kan ein få feil svar tilbake. For nokre integrasjonar som gjer oppslag mot understellsnummer, vil ein ikkje få tomt resultat tilbake når ein no slår opp på understellsnummer. I staden for får ein tilbake dei 100 første radene i datasettet. For å unngå mulege problem hos dei som har sett opp integrasjonar som ikkje er robuste, så endrar vi identifikator på datasettet slik at alle integrasjonar stoppar å virke. På denne måten får også alle som nyttar datasettet med seg endringar. Det er antagelegvis fleire som ikkje har fått med seg annonsering av denne endringa.

Meir tekniske detaljar
Det er to måtar ein kunne slå opp på understellsnummer. Det er kun den eine av desse måtane som gir feil svar tilbake.

Slå opp ved hjelp av søk — bruke query-parameteret. Eksempel
Eksempel: https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy?query=ABCDDF394058 Slå opp direkte ved filter på feltet — ?tekn_unr=<understellsnummer>
Eksempel: https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy?tekn_unr=ABCDDF394058

For forskjell på søk og filter, sjå API-dokumentasjon, under «Eksempel på oppslag i API-et».

Det er nr. 2) som gir 100 første radene i datasettet. Når feltet «tekn_unr» ikkje lenger eksisterer i Datahotellet, blir forespørselen behandla på samme måte som om parameteret ikkje var med; https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy

Det er dessverre slik Datahotellet fungerer. Ein får ingen feilmelding dersom ein gjer API-kall med parameter som er ugyldige.

For oversikt; eg jobbar i Digdir med blant anna Datahotellet, og bistår Statens vegvesen i publisering på Datahotellet når det gjeld dette datasettet.

The datasets for Trondheim municipality have now been updated, so that the locations are no longer anonymised. This affects the Location and LocationMeasurementPoints datasets.

@filip-hansen Oppdatering: Etter at standarden var på høring i august er det gjort endringer i den. Det betyr at den skal på ny høring, etter sigende allerede i løpet av mars nå. Da blir det en høring på 8 uker.

@tom-1-2-3 Datasettet vert oppdatert kvar veke, vanlegvis på måndags morning/formiddag. Ser det manglar informasjon om oppdateringsfrekvens i oppføringa på data.norge.no.

Du kan hente ut ETag-verdien (ein HTTP-header) på datasettet for å sjekke når tid det vart sist oppdatert. Sjå detaljar på datahotellet si dokumentasjonsside, under overskrifta "ETag".

Det er eit nettlesar-innstikk (plugin som det heiter) som gir deg tidspunktet for sist oppdatering på eit datasett.
Med innstikket installert, så får ein opp tidspunktet når ein ser på datasettet i nettvisninga på hotell.difi.no:
03fb9b05-7fce-4983-b546-39da9d697a1d-image.png

Takk for innsiktsfullt innlegg @kjetil-1 !

Sett fra arbeidet med innsyn sin side så kommer nok vi til å legge frem behov, og tiltak med fokus på hva og hvorfor. Når det kommer til hvordan, så vil vi nok drøfte ulike retninger/alternativer med fokus mulighetsrommet på kort og lang sikt. Vil gjerne ha en prat med deg om det når vi har fått fordøyd innsikten vår litt mer! Vi tror altså ikke at utredningen vår er spesielt egnet til å definere arkitekturen for datalagring og utveksling nasjonalt, det er andre miljøer bedre egnet til å gjøre. Det er også et arbeid som i stor grad påvirkes av det globale bildet, beslutninger hos EU, osv.. Arbeidet med nasjonal referansearkitektur og SKATE har kanskje den kraften som må til der, i kombinasjon med kunnskap fra vårt arbeid og andre utredninger som springer ut fra stortingsmeldingen Data som ressurs?

Når det er sagt så merker jeg meg et visst spenn i både offentlig og privat sektor rundt hva man tror og mener er den beste måten å løse ting på i fremtiden. Håper vi etter hvert klarer å samle feltet, og dra i samme retning.

Når det gjelder fokus på konfidensialitet og begrensning av dataene så kunne jeg ikke vært mer enig. Synes historien vi så rundt informasjonssikkerhet, hvor tilgjengelighet lå i skyggen av konfidensialitet og integritetskrav relativt lenge synes å gjenta seg. Mange former for data er ikke spesielt kontroversielle å anvende, til gode formål. Tror også at vi må starte reisen et sted og at det å gradvis eksponere innbyggerne mer for de valgene som andre tar på deres vegne (begrens) i dag der det gir en reell og opplevd nytteverdi, for å bygge kompetanse og aktive borgere som tar del i samfunnslivet.

To be continued 🙂 Får litt lyst til å nudge @francis-dsilva, @steinar-skagemo her så gjør da bare det!

Hei @erlend-stav,

Takk for oppdatering. Sjekker og kommer tilbake med eventuelle spørsmål.

Bra at man samskaper på tvers med tematikken. Ingen vits at flere aktører finner opp det samme hjulet.

Mvh
Johnny Alexander

Hei @filip-hansen
Takk for svar. Det er fint å finne noen som deler interessen for tema. Felles forståelse er viktig, og for oss er det nøkkel til alt.
Så en liten generell kommentar.
Vi mennesker ser alltid etter mønster rundt oss for å strukturere vår forståelse av virkeligheten. Vi lager "data" ut av våre observasjoner i den grad det er mulig.
Og til eksemplene du viser til i din tekst er min påstand: Det er kun når vi analyserer, omformer og drar statistikk ut av det ustrukturerte at det blir data av det, altså noe som kan settes opp i tabeller og dermed representere mønstere som igjen gir forståelse, altså merverdi. Årringer er grunnlag for tabelldata, DNA er ekstremt strukturert kode. Og disse representasjonene er uten unntak det jeg kaller datasett.
PDFene i min etats arkivsystem er informasjon inntil noen skraper disse for ord og lager møsterdata og logiske statistiske analyser ut av mengden av naturlig språk inklusive tall og symboler i disse.
Så til forståelse av data som noe som kan settes opp i tabell med kolonner med definert innhold - helst fylt med det vi kaller verdilister/kodeverk. Disse kodeverkene er våre informasjonsmessige representasjoner: for språk er primærkodeverket våre lydbærende skrifttegn (tegnesett) og tallsymboler samt andre meningsbærende eller logiske symboler. Så er å er disse satt sammen til ord som kan være ett ords- eller flerordsbegreper - altså mening. Begge disse kan vi regne som kodeverk, og ved analyse setter vi disse opp i tabeller som gir oss innsikt av det ene eller andre slaget - vi har data. Og disse dataene kan sammenstilles med andre datasett som er satt opp med tilsvarende kriterier.
Så svaret mitt til ditt første spørsmål er at begrepet data forteller alle at det er snakk om strukturerte representasjoner av "virkeligheten", ikke bare våre intuitive observasjoner eller beskrivelser av disse med språk, lyd eller bilde. Og da gir begrepet merverdi i forhold til det bredere informasjon.