Tips og spørsmål

• Orden i eget hus: Tråd for erfaringsdeling og spørsmål
  

  A anne.karete.hvidsten
  1
  1
  Stemmer
  1
  Innlegg
  328
  Visninger

  Ingen har svart

• Er dette en riksveg eller en kommunal veg? Om kategorisering i Nasjonal vegdatabank
  

  Hilde Austlid
  2
  4
  Stemmer
  2
  Innlegg
  824
  Visninger

  Hilde Austlid :

  En kjapp presisering: For riksveger kan vegeier være enten Statens vegvesen eller Nye veier. Denne forskjellen er ikke beskrevet i dette datasettet.

• Betydningen av riktig skrevet kode i praksis
  

  P pal.unanue-zahl
  3
  2
  Stemmer
  3
  Innlegg
  292
  Visninger

  P pal.unanue-zahl :

  @filip-hansen Jepp, bare at denne NULL-episoden faktisk skjedde. 🙂 Evt. denne klassikeren som går under kategorien "godt forsøk" https://hackaday.com/2014/04/04/sql-injection-fools-speed-traps-and-clears-your-record/

• Standardene i strukturert format?
  

  F filip.hansen
  6
  2
  Stemmer
  6
  Innlegg
  460
  Visninger

  P per.bratterud :

  @Jim-J-Yang Dere har ikke laget en slik mal for Tjenester-beskrivelse også vel? Hmmm. Det er vel den CPSV-AP-NO det ja. Jeg har en i mitt hus som gjerne vil se på denne, så en oversendelse er helt ok.

• Data om belysningspunkt
  

  Hilde Austlid
  1
  2
  Stemmer
  1
  Innlegg
  763
  Visninger

  Ingen har svart

• Hva er egentlig et API?
  

  T Tuva
  8
  8
  Stemmer
  8
  Innlegg
  1169
  Visninger

  T Tuva :

  @anette-skurdal Så hyggelig! Her er det bare å låne og dele i vei. 🙂

• Erfaringer med innkjøp av applikasjoner for interne datakataloger
  

  A Aslak Ø.
  8
  3
  Stemmer
  8
  Innlegg
  913
  Visninger

  P per.bratterud :

  Hei @Aslak-Ø

  Så bra at dere kjører seriøs prosess med å skaffe verktøy for intern datakatalog.
  Mattilsynet som jeg jobber i, bestemte seg ikke for å legge midler i tilsvarende behov. Vi konkluderte da etter noe tid med å satse på FDK som vår interne og eksterne datakatalog. Vi er i ferd med å ta den i bruk som intern katalog for begreper, og vil også gå igang med å registrere datasett denne veien. Vi har allerede engasjert mange av dataeierne i å føre GDPR protokoller i løsningen, så vi er igang med desentral bruk av FDK.
  Jeg har en filosofi om at det er dataeierne i huset som må ha ansvaret for å definere sine begreper og beskrive sine datasett - "holde orden på sitt rom". Så får jeg og noen informasjonsforvaltningsmennesker hos oss være tilretteleggere for våre dataeiere - "leie dem i handa".
  FDK har jo relativt greie skjema for dette. Styrken i FDK er at den følger standarder som vi alle er pålagt å følge. Og at det til slutt er et klikk fra ansvarlig eier for å gjøre metadatene offentlig tilgjengelig.
  Vi er jo søsteretater, og jeg ser fram til at vi begge kan henvise til FDK for våre metadata :-).

• Endring i datasett Teknisk kjøretøyinformasjon på datahotellet
  

  Hilde Austlid
  11
  1
  Stemmer
  11
  Innlegg
  6329
  Visninger

  L livar.bergheim :

  Understellsnummer fjerna i Datahotellet
  No er understellsnummer (kolonna «tekn_unr» fjerna i Datahotellet).
  Endringa vart gjort kl. 16 i dag.

  OBS! Nytt namn/id på datasettet
  For at alle som slår opp på understellsnummer skal få med seg at datasettet er endra, så byter vi også namn på datasettet. Alle integrasjonar vil slutte å virke og API-kall gir statuskode 404 («Not found») tilbake.

  Id'en var «vegvesen/kjoretoy», og blir no «vegvesen/kjoretoyinfo».
  Endringa vart aktiv 17:01.

  Grunnen til dette er at no som understellsnummer er fjerna, kan ein få feil svar tilbake. For nokre integrasjonar som gjer oppslag mot understellsnummer, vil ein ikkje få tomt resultat tilbake når ein no slår opp på understellsnummer. I staden for får ein tilbake dei 100 første radene i datasettet. For å unngå mulege problem hos dei som har sett opp integrasjonar som ikkje er robuste, så endrar vi identifikator på datasettet slik at alle integrasjonar stoppar å virke. På denne måten får også alle som nyttar datasettet med seg endringar. Det er antagelegvis fleire som ikkje har fått med seg annonsering av denne endringa.

  Meir tekniske detaljar
  Det er to måtar ein kunne slå opp på understellsnummer. Det er kun den eine av desse måtane som gir feil svar tilbake.

  Slå opp ved hjelp av søk — bruke query-parameteret. Eksempel
  Eksempel: https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy?query=ABCDDF394058 Slå opp direkte ved filter på feltet — ?tekn_unr=<understellsnummer>
  Eksempel: https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy?tekn_unr=ABCDDF394058

  For forskjell på søk og filter, sjå API-dokumentasjon, under «Eksempel på oppslag i API-et».

  Det er nr. 2) som gir 100 første radene i datasettet. Når feltet «tekn_unr» ikkje lenger eksisterer i Datahotellet, blir forespørselen behandla på samme måte som om parameteret ikkje var med; https://hotell.difi.no/api/json/vegvesen/kjoretoy

  Det er dessverre slik Datahotellet fungerer. Ein får ingen feilmelding dersom ein gjer API-kall med parameter som er ugyldige.

  For oversikt; eg jobbar i Digdir med blant anna Datahotellet, og bistår Statens vegvesen i publisering på Datahotellet når det gjeld dette datasettet.

• Datasets for Open data challenge 2022
  

  L livar.bergheim
  2
  0
  Stemmer
  2
  Innlegg
  4254
  Visninger

  E erlend.stav :

  The datasets for Trondheim municipality have now been updated, so that the locations are no longer anonymised. This affects the Location and LocationMeasurementPoints datasets.

• ISO 24143 Information and documentation — Information Governance — Concept and principles
  

  F filip.hansen
  4
  0
  Stemmer
  4
  Innlegg
  356
  Visninger

  O oivkru :

  @filip-hansen Oppdatering: Etter at standarden var på høring i august er det gjort endringer i den. Det betyr at den skal på ny høring, etter sigende allerede i løpet av mars nå. Da blir det en høring på 8 uker.

• Kjøretøydata og søkeparametre
  

  ? En tidligere bruker
  5
  0
  Stemmer
  5
  Innlegg
  4310
  Visninger

  L livar.bergheim :

  @tom-1-2-3 Datasettet vert oppdatert kvar veke, vanlegvis på måndags morning/formiddag. Ser det manglar informasjon om oppdateringsfrekvens i oppføringa på data.norge.no.

  Du kan hente ut ETag-verdien (ein HTTP-header) på datasettet for å sjekke når tid det vart sist oppdatert. Sjå detaljar på datahotellet si dokumentasjonsside, under overskrifta "ETag".

  Det er eit nettlesar-innstikk (plugin som det heiter) som gir deg tidspunktet for sist oppdatering på eit datasett.
  Med innstikket installert, så får ein opp tidspunktet når ein ser på datasettet i nettvisninga på hotell.difi.no:
  03fb9b05-7fce-4983-b546-39da9d697a1d-image.png

• Oversikt over bruk over data
  

  L livar.bergheim
  2
  2
  Stemmer
  2
  Innlegg
  263
  Visninger

  L livar.bergheim :

  Eit par eksempel frå opne data.

  Få samlar oversikt over brukarar og bruk, men mange oppdagar behovet
  Generelt er mi oppleving at få datatilbydarar samlar inn oversikt over brukarar. Ofte kjem ein seinare i ein situasjon der ein treng å kontakte brukarane, og sit der med liten muleghet til å nå ut til brukarane.

  Behov for å nå ut til brukarane kan vere at ein vil be om innspel på datadelinga (utforming av API, kva nye data skal ein prioritere å dele etc.), har viktig beskjed om drift eller vil vete meir om korleis data vert brukt.

  Dei fleste har tilgang på tal på nedlastingar, API-oppslag og liknande, men det er vanskeleg å seie noko om verdien utan å vete kven som brukar data og kva dei brukar dei til.

  Stortinget hadde frivilleg registrering før
  Tidlegare hadde Stortinget ei frivilleg registrering, men det ser ut til at dei har fjerna dette.
  Det var det beste eksempelet eg kjente til for å få oversikt over brukarar innan opne data. Det som er bra her er at registreringa kjem tydeleg fram - er ikkje bortgøymt på ei underside - og ein gjer det tydeleg at det er frivilleg å registrere seg. Ein kan fint bruke data utan å registrere seg.

  65acf663-2ab2-41c0-b254-13ad674ada13-image.png

  8453f1e3-b2c5-4822-abee-6a617db1dd6a-image.png

  Skjermbilder henta via Wayback-machine på archive.org.

  Universitetet i Bergen krev API-nøkkel
  Universitetet i Bergen (UiB) krev at ein hentar ut API-nøkkel for tilgang til deira data. Her ser formålet ut til å kun vere tilgangskontroll - ikkje relatert til å få oversikt over kva data vert brukt til. Dersom ein brukar overbelastar systemet, så kan ein blokkere tilgangen for API-nøkkelen det gjeld, og ein har ei e-postadresse å nå brukaren på.

  Her kunne ein også bede om samtykke til å ta kontakt med brukarane for andre formål, til dømes sende ut e-post med spørreundersøkelse om korleis data vert brukt.

  cec35b0d-0338-48de-b95f-593a443fd508-image.png

  PS. Eg hadde deltidsjobb på IT-avdelinga ved UiB 2013-2015 der eg jobba med opne data.

• Datapromiskuitet og Data Vaults
  

  K kjetil-1
  2
  4
  Stemmer
  2
  Innlegg
  213
  Visninger

  L leo.sande.gasnier :

  Takk for innsiktsfullt innlegg @kjetil-1 !

  Sett fra arbeidet med innsyn sin side så kommer nok vi til å legge frem behov, og tiltak med fokus på hva og hvorfor. Når det kommer til hvordan, så vil vi nok drøfte ulike retninger/alternativer med fokus mulighetsrommet på kort og lang sikt. Vil gjerne ha en prat med deg om det når vi har fått fordøyd innsikten vår litt mer! Vi tror altså ikke at utredningen vår er spesielt egnet til å definere arkitekturen for datalagring og utveksling nasjonalt, det er andre miljøer bedre egnet til å gjøre. Det er også et arbeid som i stor grad påvirkes av det globale bildet, beslutninger hos EU, osv.. Arbeidet med nasjonal referansearkitektur og SKATE har kanskje den kraften som må til der, i kombinasjon med kunnskap fra vårt arbeid og andre utredninger som springer ut fra stortingsmeldingen Data som ressurs?

  Når det er sagt så merker jeg meg et visst spenn i både offentlig og privat sektor rundt hva man tror og mener er den beste måten å løse ting på i fremtiden. Håper vi etter hvert klarer å samle feltet, og dra i samme retning.

  Når det gjelder fokus på konfidensialitet og begrensning av dataene så kunne jeg ikke vært mer enig. Synes historien vi så rundt informasjonssikkerhet, hvor tilgjengelighet lå i skyggen av konfidensialitet og integritetskrav relativt lenge synes å gjenta seg. Mange former for data er ikke spesielt kontroversielle å anvende, til gode formål. Tror også at vi må starte reisen et sted og at det å gradvis eksponere innbyggerne mer for de valgene som andre tar på deres vegne (begrens) i dag der det gir en reell og opplevd nytteverdi, for å bygge kompetanse og aktive borgere som tar del i samfunnslivet.

  To be continued 🙂 Får litt lyst til å nudge @francis-dsilva, @steinar-skagemo her så gjør da bare det!

• Guide til åpne data - Hvordan kan byer og kommuner komme enkelt i gang
  

  johnny.gunneng-1
  7
  2
  Stemmer
  7
  Innlegg
  715
  Visninger

  J johnny.gunneng-1-2 :

  Hei @erlend-stav,

  Takk for oppdatering. Sjekker og kommer tilbake med eventuelle spørsmål.

  Bra at man samskaper på tvers med tematikken. Ingen vits at flere aktører finner opp det samme hjulet.

  Mvh
  Johnny Alexander

• Utprøving av Spesifikasjon for tjeneste- og hendelsebeskrivelser (CPSV-AP-NO)
  

  Jim J. Yang
  1
  1
  Stemmer
  1
  Innlegg
  163
  Visninger

  Ingen har svart

• Hva er et datasett?
  

  datasett informasjonsforvaltning christiane.andrea.frohlich
  12
  1
  Stemmer
  12
  Innlegg
  1686
  Visninger

  P per.bratterud :

  Hei @filip-hansen
  Takk for svar. Det er fint å finne noen som deler interessen for tema. Felles forståelse er viktig, og for oss er det nøkkel til alt.
  Så en liten generell kommentar.
  Vi mennesker ser alltid etter mønster rundt oss for å strukturere vår forståelse av virkeligheten. Vi lager "data" ut av våre observasjoner i den grad det er mulig.
  Og til eksemplene du viser til i din tekst er min påstand: Det er kun når vi analyserer, omformer og drar statistikk ut av det ustrukturerte at det blir data av det, altså noe som kan settes opp i tabeller og dermed representere mønstere som igjen gir forståelse, altså merverdi. Årringer er grunnlag for tabelldata, DNA er ekstremt strukturert kode. Og disse representasjonene er uten unntak det jeg kaller datasett.
  PDFene i min etats arkivsystem er informasjon inntil noen skraper disse for ord og lager møsterdata og logiske statistiske analyser ut av mengden av naturlig språk inklusive tall og symboler i disse.
  Så til forståelse av data som noe som kan settes opp i tabell med kolonner med definert innhold - helst fylt med det vi kaller verdilister/kodeverk. Disse kodeverkene er våre informasjonsmessige representasjoner: for språk er primærkodeverket våre lydbærende skrifttegn (tegnesett) og tallsymboler samt andre meningsbærende eller logiske symboler. Så er å er disse satt sammen til ord som kan være ett ords- eller flerordsbegreper - altså mening. Begge disse kan vi regne som kodeverk, og ved analyse setter vi disse opp i tabeller som gir oss innsikt av det ene eller andre slaget - vi har data. Og disse dataene kan sammenstilles med andre datasett som er satt opp med tilsvarende kriterier.
  Så svaret mitt til ditt første spørsmål er at begrepet data forteller alle at det er snakk om strukturerte representasjoner av "virkeligheten", ikke bare våre intuitive observasjoner eller beskrivelser av disse med språk, lyd eller bilde. Og da gir begrepet merverdi i forhold til det bredere informasjon.

• Denne tråden er slettet!

  L livar.bergheim
  1
  0
  Stemmer
  1
  Innlegg
  1
  Visninger

  Ingen har svart

• Flere svar søkes! Kort spørreundersøkelse om bruk og nytte av Digdirs produkter og veiledere knyttet til datadeling
  

  A anne.karete.hvidsten
  1
  1
  Stemmer
  1
  Innlegg
  186
  Visninger

  Ingen har svart

• Spesifikasjon for tjeneste- og hendelsesbeskrivelser (CPSV-AP-NO)
  

  Jim J. Yang
  1
  0
  Stemmer
  1
  Innlegg
  167
  Visninger

  Ingen har svart

• Spesifikasjon for klassifikasjonsbeskrivelser (XKOS-AP-NO)
  

  Jim J. Yang
  1
  0
  Stemmer
  1
  Innlegg
  170
  Visninger

  Ingen har svart